Nå skal det bli (planlagt) lyd i klasserommet

Audacity er rett og slett INSPIRERENDE! Videoklippene som Lars Carlsson har lagt ut på Multimediabyrån er så step by step som det går an å få dem.

De gir også en god pekepinn på hvordan en kan undervise elevene i hvordan de skal bruke Audacity.

Jeg har tidligere jobbet med programmet Digas for å redigere lyd og jeg ser jo at det vil være å skyte spurver med kanoner å forvente at skolen skal ha et slikt system. Men: Audacity har mange likhetstrekk og fungerer utrolig bra til grunnleggende redigering av lydfiler. Det er grafisk i måten det fremstiller lyden på og knappene på menyraden er intuitivt lagt opp.

Jeg har tro på at det å jobbe med lyd og tale i skolen vil være en inspirerende og annerledes tilnærming til opplæring i språk og formidling i for eksempel norskundervisningen. Tale kan ikke erstatte det skriftlige, men jeg tror at den kan videreutvikle og inspirere språkkompetansen til mange elever. En er nemlig nødt til å planlegge det hva en skal si og skrive dett ned for ikke å få for mye ææææhhh og øøøøøøhhhh når en spiller inn for eksempel en intro til et program eller musikkinnslag. Men i en intervjusituasjon kan man slippe seg fri, man kan stille spørsmål og være til stede på en helt annen måte og med en helt annen oppmerksomhet enn når man kun sitter med et ark og en penn eller skjerm og tastatur.

Radio er direkte, det er "der og da" og det krever en konsentrasjon og et fokus fra elevene som jeg er overbevist om er sunn å opparbeide. Og de vil få en helt spesiell mulighet til å evaluere eget arbeid i etterkant, det vil oppleves helt annerledes  høre et opptak eller et intervju de har gjort enn hvis de leser sitt tekstdokument om igjen.

Gleder meg til å prøve dette her!

Fotografering og tidsnød

Du kan se flere bilder jeg har tatt ved å klikke her.

Siden jeg fikk prøve meg på pappas Canon speilrefleks da jeg var 16 år, så har jeg forsåvidt vært litt småhektet på fotografering.

Jeg er alltid den det er færrest bilder av i familieselskap og denslags, og det er av den enkle grunn at jeg trives best bak kamera og liker å se på verden gjennom linsen.

Jeg har en Canon EOS 20D som jeg har hatt i snart seks år. Føler kameraet og jeg har nogenlunde god kjemi og jeg koser meg når jeg får tid og anledning til å bruke det skikkelig. Problemet nå viser seg snarere å være tidspunktene for når foto er moro og tidspunkt for når foto er mulig (da snakker jeg foto utendørs - ikke innendørs med familiemotiver).

Jeg får en mental hvilepuls av å være alene ute med kamera, stativ (kanskje blits) og fjernutløser. Og min erfaring er at det er enten tidligtidlig på morgenen med tåkelagt mystikk eller sen ettermiddag med lav sol eller natt hvor jeg koser meg mest. Dagslys med sol midt på himmelen gir færre spennende motiver og lysmuligheter enn morgen, ettermiddag og kveld... Og her kommer problemet: Jeg er småbarnsmor...

Heldigvis har jeg en husbond som ser at fruen blir en glad sådan av å slippe ut ved ukristelige tider på døgnet og i bitende kulde. Dette bildet er fra festningen i Kongsvinger i minus 15 en januarkveld.:

Noe som er ekstra spennende er å bruke lang lukkertid i bekkmørket. Det gir et fargespekter (begrenset sådan) som man ikke får i dagslys:

Jeg er en ivrig photoshopper, men har nå tenkt å prøve ut gratisverktøyene der ute, som Picasa og Gimp. Kanskje jeg blir litt mindre restriktiv i forhold til å dele egne bilder også :-)