Fotografering og tidsnød

Du kan se flere bilder jeg har tatt ved å klikke her.

Siden jeg fikk prøve meg på pappas Canon speilrefleks da jeg var 16 år, så har jeg forsåvidt vært litt småhektet på fotografering.

Jeg er alltid den det er færrest bilder av i familieselskap og denslags, og det er av den enkle grunn at jeg trives best bak kamera og liker å se på verden gjennom linsen.

Jeg har en Canon EOS 20D som jeg har hatt i snart seks år. Føler kameraet og jeg har nogenlunde god kjemi og jeg koser meg når jeg får tid og anledning til å bruke det skikkelig. Problemet nå viser seg snarere å være tidspunktene for når foto er moro og tidspunkt for når foto er mulig (da snakker jeg foto utendørs - ikke innendørs med familiemotiver).

Jeg får en mental hvilepuls av å være alene ute med kamera, stativ (kanskje blits) og fjernutløser. Og min erfaring er at det er enten tidligtidlig på morgenen med tåkelagt mystikk eller sen ettermiddag med lav sol eller natt hvor jeg koser meg mest. Dagslys med sol midt på himmelen gir færre spennende motiver og lysmuligheter enn morgen, ettermiddag og kveld... Og her kommer problemet: Jeg er småbarnsmor...

Heldigvis har jeg en husbond som ser at fruen blir en glad sådan av å slippe ut ved ukristelige tider på døgnet og i bitende kulde. Dette bildet er fra festningen i Kongsvinger i minus 15 en januarkveld.:

Noe som er ekstra spennende er å bruke lang lukkertid i bekkmørket. Det gir et fargespekter (begrenset sådan) som man ikke får i dagslys:

Jeg er en ivrig photoshopper, men har nå tenkt å prøve ut gratisverktøyene der ute, som Picasa og Gimp. Kanskje jeg blir litt mindre restriktiv i forhold til å dele egne bilder også :-)