søndag 24. januar 2010

Det sosiale liv på nettet

"First I'll google you, then I'll tweet you on and later I even befriend you on facebook. Got it?"

En slektning av meg skrev dette på statusfeltet sitt på Facebook nylig og jeg syntes det var en fantastisk treffende beskrivelse av hvordan kontaktformene mellom mennesker har endret seg de siste to-tre årene blant oss som bruker Internett jevnlig.

Jeg har i hele mitt voksne liv følt meg rimelig oppdatert på hva som rører seg av tekniske nyvinninger og utvikling av tjenester og funksjoner for eksempel på Internett. Men... nå begynner jeg å føle at tiden løper i fra meg, eller kanskje rettere sagt, jeg har bestemt meg hvor jeg skal prøve å holde følge og så får tiden løpe der hvor jeg melder vekk min interesse.

For det er neimen ikke lett å vite alle fordelene, ulempene, hva det er å vinne og hva man går glipp av på Twitter, Facebook, Origo, Ningnettverk, LinkedIn, Nettby, Myspace og Youtube. Hvor skal jeg eksponere meg og hvor lar jeg tiden løpe? For min del tror jeg det er nyttig å se og lære og deretter spørre seg selv om hvorvidt dette kan være til nytte og underholdene privat, profesjonelt eller (i beste fall) begge deler.

Jeg har en bakgrunn i mediabransjen, som på mange sett og vis er ganske pådriversk og progressiv i sin søken etter nye medier og møte med brukere/lesere/seere og ikke minst andre medier. I så måte opplever jeg skoleverket som ganske konservativ og tilbakeholdent. Nå er ikke det nødvendigvis en negativ egenskap. Noen ganger er det sunt å være et alternativ til et jag som finnes "der utenfor" klasserommet. Likevel, skolen er også i en unik posisjon til å vise elevene at sosiale medier også kan brukes FAGLIG og til mer enn å se hva klassevenninnen spiste til lunsj søndag.

Jeg er er ivrig bruker av Facebook. Jeg bruker det både profesjonelt og som privatperson. Med profesjonelt mener jeg at jeg bruker fb til å finne informasjon om saker jeg er interessert i (eksempelvis gruppen Digitale Pedagoger, hvor tips om andre nettsteder og lenker til nyttige ressurser publiseres og diskuteres). Jeg kommer aldri til å bli "venn" med elever, til det er jeg også for privat i hva jeg forteller om hvem jeg er og hva jeg skal gjøre. Jeg mener det er utrolig viktig å holde den profesjonelle avstanden og de rollene adskilt.

Jeg har også opprettet en Twitterkonto. Jeg prøvde meg en stund med å kommentere og følge med men fikk etterhvert følelsen av at det ble for stor tidstyv. Problemet er nemlig at disse sosiale nettstedene krever en kontinuerlig oppfølging, en kontinuerlig tilstedeværelse, og dette gjør at jeg i hvertfall har måttet kuttet ut noen. Det føltes ikke riktig for meg å sitte en fredagskveld med laptopen på fanget å følge halvhjertet med på chatten på Twitter, mens gullrekka svinset på TV-skjermen og et halvt øre gikk mot resten av familien og det som skjedde blant dem. Laptop'en måtte vekk.

Men, jeg ser likevel at Twitter har sin funksjon. Hvis jeg ønsket å lese reaksjoner og tips omkring Norske artister innsamlingsaksjon "Dugnad for Haiti", så kunne jeg i kveld finne ut mye om hvordan dette hadde gått. Nylig kunne vi også lese om at en bombardering av meldinger rettet mot det amerikanske flyforsvarets twitterkonto førte til at det likevel tillot et hjelpefly å lande på Haitis flyplass. Kanskje kan skolen lære elevene opp til å bruke en Twitterkonto til å la sin stemme bli hørt på den lokale kommunens nettsted eller til å tipse lokalavisa om spennende ting som skjer på skolen eller temaer de er opptatte av?

Jeg tror det er farlig å kun fremmedgjøre disse nettstedene til noe som "denne ungdommen driver med" og som vi i skoleverket skal være en motvekt mot. Jeg tror vi har en fantastisk posisjon til (ved å vise kunnskap om disse samfunnene) å lære elevene opp til å bruke nettet som et verktøy til å søke nyttig kunnskap og oppnå mål og få oppmerksomhet rundt temaer de er opptatte av.

Jeg har også blitt medlem av et Ningnettverk "Del og Bruk". Her er det utrolig mye nyttig og mange gode tips om verktøy på nett, brukerforum for Its Learning, spørsmål og svar om Wikis og Blogger og masse annet snadder. Dette nettstedet er lett en tidstyv også, men av den høyst lønnsomme, faglige sorten...

1 kommentar:

  1. Mange fine tanker du har her, Marianne! Det skal bli spennende å se hva vi kommer frem til på Skype-møtet i morgen. Jeg har lagt til et par lenker på forumet om sosiale medier. Jeg er nok ikke blitt like flink som deg til å legge bort pc-en ennå, men det er ikke nettsamfunn som stjeler tiden min, det er mest alt det andre. Facebook bruker jeg minimalt med tid på. d&b kjenner jeg ikke godt nok ennå, men ser at det kan bli et spennende bekjentskap. I tillegg meldte jeg meg inn i origo.no siden den er spesielt rettet mot lokalsamfunnet. Det er mer enn nok storby-tenking på nettet som det er. Og nå bor ikke jeg i storbyen lengre så nå kan jeg si slike ting ;-)

    SvarSlett