Enterskrekk og skepsis

Jeg har gjennom tre forskjellige jobber vært med på å introdusere internett og nettsatsing som en ny strategi og nytt satsingsområde blant kolleger.

Og: Sett i ettertid så har reaksjonene ofte vært påfallene like. Typene en møter på og reaksjonene en får skiller seg ikke særlig fra hverandre, selv om arbeidsplassene er forskjellige og den teknikken en har til rådighet ikke nødvendigvis er av samme kaliber.

Du har teknikkentusiastene som kaster seg over de nye oppgavene med iver og lyst, hamrer løs på tastaturet og er nesten på vei inn i avslutningen av opplæringen før du har slurpet i deg kaffe, sagt god morgen og velkommen til kurs.

Du har de godt tilbakelente som ikke akkurat er overbeviste om at dette er en nødvendighet, jobben er full nok av plikter som den er, dette kommer til å gjøre lasset tyngre.

Du har de med en ekstrem redsel for å gjøre noe som helt galt. Notatene skrives fra perm til perm, og skal noe trykkes på så lyser enterskrekken lang, lang vei.

Og så har en teknikkskeptikerne. De ønsker gjerne en forklaring på A_L_T som skal gjøres, de vil vite hvorfor RAM heter RAM og ikke noe annet, de vil vite hvorfor knappen ligger oppe til høyre og ikke lenger ned for det er jo der den logisk sett hører hjemme, de vil vite hvorfor det heter "Lagre nå" og ikke "Publiser" og de vil vite hvorfor det heter mapper og ikke hyller eller rom.

Det er lett å humre over et ansikt full av bekymring eller riste oppgitt på hodet over de som ikke ønsker eller klarer. Men er det en ting som jeg også har lært meg i disse prosessene er det at teknikken ikke gjør jobben av seg selv, det er hodene bak som utformer resultatet og har en ikke begeistring i blant disse hodene kan den teknologiske utviklingen eller mengde internminne på datamaskinparken være så flott og fjongt det bare vil.

Det tar nemlig tid å stille om hodet sitt fra det analoge til det digitale også. I det ene øyeblikket ønsker vi at de ansatte skal konsentrere seg om det kreative, om det språklige, om det mellommennesklige. I det neste ønsker vi at de skal huske brukernavn, passord og utnytte verktøyet som er tilgjengelig på den mest effektive måte.

Kanskje den beste digitalt kompetente lærer ikke nødvendigvis er den som bruker data til ett og alt men som også har en skepsis og et edruelig forhold til sin tid og sine prioriteringer?